Spor etter en rik historie

Trollheimen er et fjellområde med en rik og mangfoldig kulturhistorie, hvor vi finner spor etter tidlige fangstkulturer, steinalderboplasser, samisk reindrift og seterdrift.

De eldste bosetningene stammer trolig fra eldre steinalder, rundt 9000 år siden, da fangstfolk fulgte isbreens tilbaketrekning for å jakte rein. Flintredskaper og rester av gamle fangstanlegg som dyregraver, ledegjerder og bueskytterstillinger vitner om menneskers tilpasning til naturen i ulike tidsepoker.

Flere av disse anleggene finnes i fjellområder som Blåhø, Gjevilvasskamman og rundt Resvatnet. I tillegg har Trollheimen spor etter spesialisert fangst, som fangst av falker helt tilbake til 1500-tallet. Man finner også spor av anlegg for jernutvinning som trolig stammer helt tilbake til 0–500 e.Kr.

Bosetninger ble etablert fra 1600-tallet og utover, med gårder og setre i dalene som Storlihalsen, Vindøldalen og Kvenndalen. Flere av disse var bebodd fram til midten av 1900-tallet, og noen setre brukes fortsatt i dag.

Selv om mange setre er i forfall eller ombygd til fritidsboliger, er rester av kulturlandskapet og seterhusene viktige for Trollheimens unike preg. Kulturminnene i Trollheimen er fredet, og området har stor verdi som historisk landskap. Samiske kulturminner, gamle boplasser og spesielle steinformasjoner gir oss stadig ny kunnskap om områdets bruk gjennom tidene. Med en kombinasjon av historie, natur og tradisjon er Trollheimen en viktig kilde til forståelse av menneskets samspill med fjellet gjennom tusener av år.